Karolinsk

I have another blog which is the blog I use mostly, but I wanted to say "hello" and let this sentence be an entry on its own by ending it with saying that: books, lamp posts, musicals, being creative, Pokemon, internet, Hockey Pulver and making up songs is awesomeness =0)

Jeg kjeeeder meg for jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å lese nå eller skrive eller tegne eller bare generelt sett stirre hjernedødt bort på en dataskjerm som jeg allerede har sett meg i hjel på. Og jeg har lyst til å se på film også, men jeg vet ikke hva og jeg skulle ønske jeg var en sånn person som hadde et liv og massevis av venner som jeg kunne ha filmkvelder med og jeg vet ikke hva og jeg bare babler nå fordi denne bloggen ikke egentlig er ment å være interessant på samme måte som akimamontgomery-bloggen min, denne kan heller være et sted for generell babling og for tankestrømmer og liknende greier. Og jeg liker å starte setninger med "Og" selv om det sikkert høres teit ut og blir feil grammatisk sett for det blir så ekte og ekstra muntlig. Det blir fint egentlig og jeg liker fine ting på samme måte som jeg liker at jeg nå har rundet "Yoshi Island DS" (go me!) og leser boka "Klassen" av Durtis Sittenfeld og har laget profil på Dikt.no igjen (jeg hadde profil der, sletta den og har nå laget en helt ny en der som kanskje kan bli mer sofistikert eller noe sånt). Så det er en del ting som er fint og selv om jeg kjeeeder meg, noe jeg for så vidt har tenkt å slutte med snart, kanskje jeg skal se på vhs på bibliotekrommet (Annie <3, Trollmannen fra Oz eller Atlantis). All the possiblities...

Jeg vil gjerne lede eventuelle leseres oppmerksomhet til http://akimamontgomery.blogg.no/, siden det er den bloggen jeg bruker mest :O)
Ellers vil jeg poste dette: :O) :O) :O) :O) :O) :O)

Jeg forsømmer deg alt for meget kjære blogg of mine, det beklages på det sterkeste fra min side. 
Det er bare det at livet mitt så til de grader har dratt til høyre og venstre om hverandre og massevis har egentlig blitt snudd på hodet. Jeg har for eksempel funnet ut at bibliotekarstudiet ikke er noe for meg og at lærere er strenge som rakkern hvis du stryker nok ganger. For å gjøre en lang historie kort har jeg funnet ut at jeg kanskje må forandre planene mine noenlunde og at jeg muligens trenger litt arbeidserfaring i stedet for studier. Innsett klaging her :(

Positivt sett er mitt nye liv med Super Mario Galaxy klart i pappas stue. Å så inderlig ultimat fantastisk spill det er, innmari kult altså. Me like! Jeg har bare 21 stjerner, men (sett i forhold til at jeg bare får spilt spillet når jeg besøker pappa og at jeg bare besøker ham en gang i uka) det er ganske ok fremdrift på tre uker. Og nå slipper jeg å bry meg om han hersens Bowser på en stund. Yeah!!! Score! Jeg har også et annet nytt spill kalt Picross og det blir man seriøst hekta på, det er nesten skummelt. Det likner litt på sudoku, men er ufattelig mye bedre og morsommere, lenge leve Picross. 

Fra spill til andre beitemarker. Jeg har nye skriveprosjekter. Det ene heter "I skyggen av skjebnen" og handler om skygger, skjebner og Amina Millie Mint. Det er artig tungebrekker å prøve å si det navnet fort :)

Hakke noko annet å melde, men dukker opp på samme kanal snart!

Det er januar og jeg har fri og jeg har egentlig lite på hjertet unntatt å skryte av Phantom Hourglass og faren min.
Phantom Hourglass har tatt over oppmerksomheten min til de grader, jeg kan nok i hvert fall si med hånden på hjertet at jeg digger dette spillet. Det er så utrolig artig. Jeg tror til og med at jeg vil klare å runde det til slutt og jeg runder bare enkle spill som Mario Party og sånne spill så det er en god utvikling. Ellers vil jeg skryte av faren min som nå plutselig har en Nintendo Wii stående i stua si som jeg kan spille litt på av og til. Dette er utmerket siden jeg alltid har hatt sinnsykt lyst til å spille det. Planen min er å låne den med meg hjem til Stovner om en stund og så kjøpe Super Mario Galaxy og så oppleve himmel på jord for alle anmeldelser og trailere har visst meg at det spillet ser helt fantastisk ut. Hvis jeg består eksamenene jeg hadde før jul også nå så er livet virkelig toppers. Jeg digger Nintendo, virkelig :)
Jeg har gitt meg selv noen enkle nyttårsforsetter for i år; jeg skal lese, tegne, skrive og spille mer nintendo i år i tillegg til å delta i masse skrivekonkurranser. I tillegg har jeg funnet på en ny form for trening som er inspirert av Mario Party DS og som går ut på att man hopper i været mens man lar den ene hånda fyke opp på en litt Supermann-aktig måte og sier "Superstar". Jeg har nemlig lagt merke til at Mario Mario lar den ene hånda gå opp på den måten hver gang han får en stjerne eller liknende flottheter og det må jo være utmerket trening for ham. Jeg gir for så vidt blaffen i trening og sånn egentlig, men å hoppe i været mens man sier "superstar" kan sikkert være veldig artig! 
Jeg har ikke noe annet å melde akkurat nå, men I'll be back...
du-du-du-du-duuuuu

Meningen med dette notatet er bare å ønske godt nyttår til hele verden på en to tre og på bare et par setninger. Det var alt egentlig og jeg blogger videre på et senere tidspunkt, tenkte bare å gjøre denne bloggen klar over at jeg fortsatt er i live selv om jeg har sviktet denne bloggen i alt for lange tider. Jeg er rett og slett ingen god blogger og jeg har aldri peiling på hva jeg skal bable om. Merksnodig egentlig, jeg har alltid peiling på det ellers :) Lykke til med neste år, vi får håpe det blir året da alt fortryllende skjer og ordene mine møter verden på underlig finurlig vis og alt det der. Og jeg håper alle har det herlig!!!

Godt nyttår!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kjære eksamen. Du skulle bare visst hvor mange andre ting jeg ville foretrukket fremfor deg nå. Nettspill, tv-spill, brettspill, alle former for spill ville faktisk vært foretrekkbart i min nåværende situasjon. Men likevel er ønsket om å bestå eksamen det ønsket som i hovedsak vinner dette slaget mellom ønsker og ideer. Jeg er veldig flink, jeg. For fra klokka ti og helt til nå nettopp har jeg gitt meg fullt og helt hen til eksamensoppgaven og alt den bringer med seg. Flink er jeg, arbeidsom er jeg og nervøs er jeg. For hva om jeg gjør noe feil, hva om jeg, tross gode hensikter, gjør det elendig. Også er det en liten djevel inni hodet mitt som sier at siden det er stor sjanse for å feile, hva er vitsen med i det hele tatt å prøve da. Jeg slår vekk djevelen, vifter ham bort som om det skulle være en liten klegg. Jeg er nemlig en optimist på omtrent alle punkter utenom eksamener og det må det blie en slutt på. Jeg vil være optimist på dette punktet og. Da fører det hele i større grad frem. Men kjære snille eksamensoppgave, måtte du absolutt finne på å være i faget Kat. og klass? Kunne du ikke vært i kreativ skrivning eller noe sånt. Jeg har det kule konseptet spinnende i hodet nå og jeg kan ikke akkurat få viet min dyrebare intelligens til litterære momenter med stigende spenningskurve når logikk-beærede eksamener banker på døra med store ding-dong, ding-dong. De banker på en stor dør, en mektig dør og jeg ser opp mot eksamenen der den sprer seg som en truende skygge over kjøkkenbordet der jeg opplever dette uønskede møtet med skjebnen. Jeg synger som i Annie "kjære eksamen, bruk kraften som du har og dra nå langt bort fra min side. Kjææære" og eksamenen lytter ikke, dvs. den lytter på torsdag for da skal den leveres inn. Og når den fabelaktige eksamenen er innlevert er det ferie, ferie og mer ferie. Gid, så gøy det skal bli. I hvert fall ut desember. Så kommer jeg til å forbanne kjedsomheten som sniker seg inn i livet mitt skritt for skritt siden jeg har ferie ut januar faktisk (utrolig, men sant). Men det blir sikkert avslappende og. Uansett så får jeg vel vende tilbake til den kunnskapsbaserte verdenen og ordene får vike for tall og systemer og merkelige ord som tesaurusinnførsler. Så skal jeg oppdatere bloggen igjen snart.  

Det var en gang en forfatterspire som het Karoline. Karoline var en lesehest, fantasifull og dagdrømmende og det Karoline ønsket mest av alt var å bli forfatter. Derfor begynte hun på Nanowrimo. Karoline klarte faktisk Nanowrimo i 2006 og hun håpet og gjenta suksessen, men det gikk ikke. Internett stjal Karolines oppmerksomhet, ja den tok over oppmerksomheten til vår unge heltinne så grundig at hun hadde 30 256 ord på den 30. november. Det i seg selv var en god sum, men det var ikke målet, det var ikke det hun egentlig hadde forsøkt seg på. Men Karoline innså at hun aldri i livet ville klare å skrive 20 000 ord i løpet av denne kvelden, det var teknisk sett umulig for henne og hun sukket tungt. SUKK! Men Karoline smilte likevel og telte ned minuttene til Idol startet og visste med seg selv at dagen ikke var ødelagt på grunn av dette. Det var fortsatt en flott verden og Karoline smilte og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. 

Og nå er det under en uke til eksamen. Yippi!!! (det var ironisk ment, jeg gleder meg ikke akkurat). Men om jeg ikke greide Nanowrimo, skal jeg i hvert fall greie eksamen :O)

Skal oppdatere bloggen om noen dager, til da, ha det fint alle sammen!

Klokken er 17:45 og jeg sitter her og prøver å skrive Nanowrimo på samme tid som internett lokker meg fullt og helt. Jeg lar tankene fare, men har likevel kontrollen over tankespinningen som nå er total og evig som en sirkel. Det er november og jeg skal teoretisk sett skrive 50 000 ord, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til for jeg er ikke så veldig inspirert og internett frister som sagt, det har en lokkende umenneskelig stemme som sier "sssøk på gooogle, besøøøøk faceboook." Ok, så er det ingen stemme, men det føles slik og det er rart alt sammen, rart og magisk, for alt er magisk nå. Armbåndsuret mitt, tv-en der jeg etterpå skal se på So you think you can dance, for så å bli litt smådeprimert fordi det er den siste episoden og min tv-galskap ikke lenger vil tilfredstilles på samme måte. Magisk er også bøker og boka jeg leser på nå, en fin og flott bok ved navn Rebel Angels som jeg sterkt anbefaler fordi jeg har sterke problemer med å legge den fra meg. Også har jeg spist kake i dag, for en jeg kjenner har bursdag og var så snill å dele gevinsten sin, gaven sin med meg og det var en god kake, meget god og nå er jeg ferdig med å skrive i journalen. 

Skal oppdatere snart!

Jeg synes det er kjempekult at jeg kan få skikkelig kul bakgrunn på bloggen min på livejournal og at det er fredag og at jeg har gjort katalogiseringsleksa og ikke trenger å tenke på katalogisering på seks dager nå. Jeg syns også at det er kult at det er idol i dag og drømmerollen (reprise fra tirsdag, men da kunne jeg ikke se på det pga. SYTYCD 3). Det er i det hele tatt mye som er kult. Jeg klarer å nyte livet veldig fullstendig når jeg er i det rette humøret og jeg tror humøret mitt er ganske rett nå. Jeg kunne selvsagt irritert meg over at jeg er ekstremt distre for tida, vimsete, surrete og med risiko for å miste jakker langt over øra. Men jeg har ikke lyst til å irritere meg og da gjør jeg ikke det, da tar jeg heller livet med ro for det er mye morsommere. Dessuten var jeg skikkelig flink i stad og satte meg ned og gjorde katalogiseringsleksa, siden den jo må gjøres for ellers så faller man helt av også gjør man det elendig på prøver og det vil jeg ikke i år. Nei takk sier jeg til det. Jeg nevnte bakgrunner og denne bakgrunnen jeg har nå er himmelsk, jeg digger, digger, digger den. Den er såpass kul altså og nå merker jeg at jeg nesten ikke burde skrive for nå faller tankene på kryss og tvers og jeg har ikke lyst til å bruke kommaer eller avslutte setninger. Det viser kanskje at jeg burde skrive, like mye som det omvendte, jeg tror i hvert fall at jeg er i ferd med å forstå hvorfor jeg stadig leser at man bare skal skrive uten hemninger, bare la tankene strømme ned på papiret. Og det er også fint og er med på å grunngi min eksemplariske bemerkning at livet er kult, dvs. kjempekult, dvs. megakjempekult. Ha en fin dag alle sammen, jeg skal oppdatere igjen snart :)