Karolinsk

Jeg kjeeeder meg for jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å lese nå eller skrive eller tegne eller bare generelt sett stirre hjernedødt bort på en dataskjerm som jeg allerede har sett meg i hjel på. Og jeg har lyst til å se på film også, men jeg vet ikke hva og jeg skulle ønske jeg var en sånn person som hadde et liv og massevis av venner som jeg kunne ha filmkvelder med og jeg vet ikke hva og jeg bare babler nå fordi denne bloggen ikke egentlig er ment å være interessant på samme måte som akimamontgomery-bloggen min, denne kan heller være et sted for generell babling og for tankestrømmer og liknende greier. Og jeg liker å starte setninger med "Og" selv om det sikkert høres teit ut og blir feil grammatisk sett for det blir så ekte og ekstra muntlig. Det blir fint egentlig og jeg liker fine ting på samme måte som jeg liker at jeg nå har rundet "Yoshi Island DS" (go me!) og leser boka "Klassen" av Durtis Sittenfeld og har laget profil på Dikt.no igjen (jeg hadde profil der, sletta den og har nå laget en helt ny en der som kanskje kan bli mer sofistikert eller noe sånt). Så det er en del ting som er fint og selv om jeg kjeeeder meg, noe jeg for så vidt har tenkt å slutte med snart, kanskje jeg skal se på vhs på bibliotekrommet (Annie <3, Trollmannen fra Oz eller Atlantis). All the possiblities...

Jeg vil gjerne lede eventuelle leseres oppmerksomhet til http://akimamontgomery.blogg.no/, siden det er den bloggen jeg bruker mest :O)
Ellers vil jeg poste dette: :O) :O) :O) :O) :O) :O)

Jeg forsømmer deg alt for meget kjære blogg of mine, det beklages på det sterkeste fra min side. 
Det er bare det at livet mitt så til de grader har dratt til høyre og venstre om hverandre og massevis har egentlig blitt snudd på hodet. Jeg har for eksempel funnet ut at bibliotekarstudiet ikke er noe for meg og at lærere er strenge som rakkern hvis du stryker nok ganger. For å gjøre en lang historie kort har jeg funnet ut at jeg kanskje må forandre planene mine noenlunde og at jeg muligens trenger litt arbeidserfaring i stedet for studier. Innsett klaging her :(

Positivt sett er mitt nye liv med Super Mario Galaxy klart i pappas stue. Å så inderlig ultimat fantastisk spill det er, innmari kult altså. Me like! Jeg har bare 21 stjerner, men (sett i forhold til at jeg bare får spilt spillet når jeg besøker pappa og at jeg bare besøker ham en gang i uka) det er ganske ok fremdrift på tre uker. Og nå slipper jeg å bry meg om han hersens Bowser på en stund. Yeah!!! Score! Jeg har også et annet nytt spill kalt Picross og det blir man seriøst hekta på, det er nesten skummelt. Det likner litt på sudoku, men er ufattelig mye bedre og morsommere, lenge leve Picross. 

Fra spill til andre beitemarker. Jeg har nye skriveprosjekter. Det ene heter "I skyggen av skjebnen" og handler om skygger, skjebner og Amina Millie Mint. Det er artig tungebrekker å prøve å si det navnet fort :)

Hakke noko annet å melde, men dukker opp på samme kanal snart!

Det er januar og jeg har fri og jeg har egentlig lite på hjertet unntatt å skryte av Phantom Hourglass og faren min.
Phantom Hourglass har tatt over oppmerksomheten min til de grader, jeg kan nok i hvert fall si med hånden på hjertet at jeg digger dette spillet. Det er så utrolig artig. Jeg tror til og med at jeg vil klare å runde det til slutt og jeg runder bare enkle spill som Mario Party og sånne spill så det er en god utvikling. Ellers vil jeg skryte av faren min som nå plutselig har en Nintendo Wii stående i stua si som jeg kan spille litt på av og til. Dette er utmerket siden jeg alltid har hatt sinnsykt lyst til å spille det. Planen min er å låne den med meg hjem til Stovner om en stund og så kjøpe Super Mario Galaxy og så oppleve himmel på jord for alle anmeldelser og trailere har visst meg at det spillet ser helt fantastisk ut. Hvis jeg består eksamenene jeg hadde før jul også nå så er livet virkelig toppers. Jeg digger Nintendo, virkelig :)
Jeg har gitt meg selv noen enkle nyttårsforsetter for i år; jeg skal lese, tegne, skrive og spille mer nintendo i år i tillegg til å delta i masse skrivekonkurranser. I tillegg har jeg funnet på en ny form for trening som er inspirert av Mario Party DS og som går ut på att man hopper i været mens man lar den ene hånda fyke opp på en litt Supermann-aktig måte og sier "Superstar". Jeg har nemlig lagt merke til at Mario Mario lar den ene hånda gå opp på den måten hver gang han får en stjerne eller liknende flottheter og det må jo være utmerket trening for ham. Jeg gir for så vidt blaffen i trening og sånn egentlig, men å hoppe i været mens man sier "superstar" kan sikkert være veldig artig! 
Jeg har ikke noe annet å melde akkurat nå, men I'll be back...
du-du-du-du-duuuuu

Meningen med dette notatet er bare å ønske godt nyttår til hele verden på en to tre og på bare et par setninger. Det var alt egentlig og jeg blogger videre på et senere tidspunkt, tenkte bare å gjøre denne bloggen klar over at jeg fortsatt er i live selv om jeg har sviktet denne bloggen i alt for lange tider. Jeg er rett og slett ingen god blogger og jeg har aldri peiling på hva jeg skal bable om. Merksnodig egentlig, jeg har alltid peiling på det ellers :) Lykke til med neste år, vi får håpe det blir året da alt fortryllende skjer og ordene mine møter verden på underlig finurlig vis og alt det der. Og jeg håper alle har det herlig!!!

Godt nyttår!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Kjære eksamen. Du skulle bare visst hvor mange andre ting jeg ville foretrukket fremfor deg nå. Nettspill, tv-spill, brettspill, alle former for spill ville faktisk vært foretrekkbart i min nåværende situasjon. Men likevel er ønsket om å bestå eksamen det ønsket som i hovedsak vinner dette slaget mellom ønsker og ideer. Jeg er veldig flink, jeg. For fra klokka ti og helt til nå nettopp har jeg gitt meg fullt og helt hen til eksamensoppgaven og alt den bringer med seg. Flink er jeg, arbeidsom er jeg og nervøs er jeg. For hva om jeg gjør noe feil, hva om jeg, tross gode hensikter, gjør det elendig. Også er det en liten djevel inni hodet mitt som sier at siden det er stor sjanse for å feile, hva er vitsen med i det hele tatt å prøve da. Jeg slår vekk djevelen, vifter ham bort som om det skulle være en liten klegg. Jeg er nemlig en optimist på omtrent alle punkter utenom eksamener og det må det blie en slutt på. Jeg vil være optimist på dette punktet og. Da fører det hele i større grad frem. Men kjære snille eksamensoppgave, måtte du absolutt finne på å være i faget Kat. og klass? Kunne du ikke vært i kreativ skrivning eller noe sånt. Jeg har det kule konseptet spinnende i hodet nå og jeg kan ikke akkurat få viet min dyrebare intelligens til litterære momenter med stigende spenningskurve når logikk-beærede eksamener banker på døra med store ding-dong, ding-dong. De banker på en stor dør, en mektig dør og jeg ser opp mot eksamenen der den sprer seg som en truende skygge over kjøkkenbordet der jeg opplever dette uønskede møtet med skjebnen. Jeg synger som i Annie "kjære eksamen, bruk kraften som du har og dra nå langt bort fra min side. Kjææære" og eksamenen lytter ikke, dvs. den lytter på torsdag for da skal den leveres inn. Og når den fabelaktige eksamenen er innlevert er det ferie, ferie og mer ferie. Gid, så gøy det skal bli. I hvert fall ut desember. Så kommer jeg til å forbanne kjedsomheten som sniker seg inn i livet mitt skritt for skritt siden jeg har ferie ut januar faktisk (utrolig, men sant). Men det blir sikkert avslappende og. Uansett så får jeg vel vende tilbake til den kunnskapsbaserte verdenen og ordene får vike for tall og systemer og merkelige ord som tesaurusinnførsler. Så skal jeg oppdatere bloggen igjen snart.  

Det var en gang en forfatterspire som het Karoline. Karoline var en lesehest, fantasifull og dagdrømmende og det Karoline ønsket mest av alt var å bli forfatter. Derfor begynte hun på Nanowrimo. Karoline klarte faktisk Nanowrimo i 2006 og hun håpet og gjenta suksessen, men det gikk ikke. Internett stjal Karolines oppmerksomhet, ja den tok over oppmerksomheten til vår unge heltinne så grundig at hun hadde 30 256 ord på den 30. november. Det i seg selv var en god sum, men det var ikke målet, det var ikke det hun egentlig hadde forsøkt seg på. Men Karoline innså at hun aldri i livet ville klare å skrive 20 000 ord i løpet av denne kvelden, det var teknisk sett umulig for henne og hun sukket tungt. SUKK! Men Karoline smilte likevel og telte ned minuttene til Idol startet og visste med seg selv at dagen ikke var ødelagt på grunn av dette. Det var fortsatt en flott verden og Karoline smilte og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute. 

Og nå er det under en uke til eksamen. Yippi!!! (det var ironisk ment, jeg gleder meg ikke akkurat). Men om jeg ikke greide Nanowrimo, skal jeg i hvert fall greie eksamen :O)

Skal oppdatere bloggen om noen dager, til da, ha det fint alle sammen!

Klokken er 17:45 og jeg sitter her og prøver å skrive Nanowrimo på samme tid som internett lokker meg fullt og helt. Jeg lar tankene fare, men har likevel kontrollen over tankespinningen som nå er total og evig som en sirkel. Det er november og jeg skal teoretisk sett skrive 50 000 ord, men jeg vet ikke hvordan jeg skal få det til for jeg er ikke så veldig inspirert og internett frister som sagt, det har en lokkende umenneskelig stemme som sier "sssøk på gooogle, besøøøøk faceboook." Ok, så er det ingen stemme, men det føles slik og det er rart alt sammen, rart og magisk, for alt er magisk nå. Armbåndsuret mitt, tv-en der jeg etterpå skal se på So you think you can dance, for så å bli litt smådeprimert fordi det er den siste episoden og min tv-galskap ikke lenger vil tilfredstilles på samme måte. Magisk er også bøker og boka jeg leser på nå, en fin og flott bok ved navn Rebel Angels som jeg sterkt anbefaler fordi jeg har sterke problemer med å legge den fra meg. Også har jeg spist kake i dag, for en jeg kjenner har bursdag og var så snill å dele gevinsten sin, gaven sin med meg og det var en god kake, meget god og nå er jeg ferdig med å skrive i journalen. 

Skal oppdatere snart!

Jeg synes det er kjempekult at jeg kan få skikkelig kul bakgrunn på bloggen min på livejournal og at det er fredag og at jeg har gjort katalogiseringsleksa og ikke trenger å tenke på katalogisering på seks dager nå. Jeg syns også at det er kult at det er idol i dag og drømmerollen (reprise fra tirsdag, men da kunne jeg ikke se på det pga. SYTYCD 3). Det er i det hele tatt mye som er kult. Jeg klarer å nyte livet veldig fullstendig når jeg er i det rette humøret og jeg tror humøret mitt er ganske rett nå. Jeg kunne selvsagt irritert meg over at jeg er ekstremt distre for tida, vimsete, surrete og med risiko for å miste jakker langt over øra. Men jeg har ikke lyst til å irritere meg og da gjør jeg ikke det, da tar jeg heller livet med ro for det er mye morsommere. Dessuten var jeg skikkelig flink i stad og satte meg ned og gjorde katalogiseringsleksa, siden den jo må gjøres for ellers så faller man helt av også gjør man det elendig på prøver og det vil jeg ikke i år. Nei takk sier jeg til det. Jeg nevnte bakgrunner og denne bakgrunnen jeg har nå er himmelsk, jeg digger, digger, digger den. Den er såpass kul altså og nå merker jeg at jeg nesten ikke burde skrive for nå faller tankene på kryss og tvers og jeg har ikke lyst til å bruke kommaer eller avslutte setninger. Det viser kanskje at jeg burde skrive, like mye som det omvendte, jeg tror i hvert fall at jeg er i ferd med å forstå hvorfor jeg stadig leser at man bare skal skrive uten hemninger, bare la tankene strømme ned på papiret. Og det er også fint og er med på å grunngi min eksemplariske bemerkning at livet er kult, dvs. kjempekult, dvs. megakjempekult. Ha en fin dag alle sammen, jeg skal oppdatere igjen snart :) 

Snart er det middag, spagetti og med iste som drikke ved siden av, hvis ikke jeg bestemmer meg for å ta Cola. Vi får se. Så er det tv-planer og så er det tilbake på nett. Når alt kommer til alt så har jeg veldig lite planer for i dag og det er herlig. Ingen lekser som jeg må gjøre nå og nettopp nå, ingen tanker som spinner hit og dit og lager rot i et system som jeg enda ikke kjenner fullt ut. Frihet, latskap og en fin uke med mangel på kjedelige fag. Livet er fint rett og slett.

Jeg tenker på livet og at det er en sånn ro over alt som om verden har gått i en form for dvaletilstand og alt bare er og det er lykke. Det er tirsdag og tirsdag er en av de fineste ukedagene og jeg vet ikke hva jeg skriver om. Det er da det ofte er best å skrive, når man ikke vet hvilke retninger ordene plutselig vil vandre. 

Snart er det i kveld og i natt og i morgen og jeg vurderer å spille nintendo ds nettopp nå og så "trommehvirvel" lese. Det kom nok som en bombe tenker jeg og med den setningen så er jeg nok ironisk siden jeg leser bortimot hele tiden. Hva kan jeg si, jeg elsker ord.

Og jeg skal oppdatere igjen snart og føre tankespinnet videre og nå skal jeg sjekke diverse nettsider og så skal jeg spille wikis lyric-challenge på facebook for det er jeg litt god på egentlig. Så skal jeg undre meg over hvorfor jeg liker å la setningene mine bli lange og omstendelige og hvorfor jeg heller venter litt for lenge med å sette punktum. Det er vel fordi tankene er så lange som knokete grener på trær som har begynt å bevisst merke høstens fargeleggings-scenario, hvis ikke grunnen er noe helt annet. Jeg skal finne ut av det senere, men ikke nå.

Jeg anbefaler http://trapped.rodrigoroesler.com/. Dette er et typisk "du-er-stengt-inne-i-et-rom-og-kommer-ikke-ut" spill og sånne spill er svært underholdende, selv om jeg stadig er så patetisk at jeg bruker walkthrough for å klare det, noe som jeg egentlig synes blir litt juksete. Men, men, alle har sine patetiske punkter :) Ellers så skjer det ikke så mye av fascinerende art. Jeg var på audition for skolerevyen på Høgskolen i Oslo på torsdag og jeg har allerede funnet ut at jeg ikke har blitt valgt ut til å være en av de åtte skuespillerne. Jeg hadde for så vidt heller ikke forventet å bli det. Jeg var også i Sverige i går og det tjente jeg godt på. Nå har jeg nemlig både sjokoladeboller, kokosboller, Maltesers og Sterke Gustav-drops å kose meg med. Sistnevnte er drops som minner sterkt om Tyrkisk Pepper, men som angriper sterkhet fra en litt annen vinkling. Godteri, snacks og boller og brus, det er snadder og herlighet og alt det der. I tillegg er jeg nå den stolte eier av filmen Mary Poppins og det er bra. Noen filmer må man nærmest ha i filmhaugen sin. (Ja, det er nok mer en haug enn noe annet, jeg har det litt uryddig rundt meg for tida, noe som jeg skal ordne opp i innen neste århundre. Fint å gi seg selv god tid.) Jeg har forresten begynt på boka "This is all: The Pillow Book of Cordelia Kenn" og den har til nå vært veldig bra. Jeg har ikke kommet så langt enda da, men av og til er tjue sider nok til å vite at resten av boka vil være fantastisk også. Og det er bra når boka er på 805 sider (har sjekket). Jeg har oppdaget at jeg har en litt omfattende prosess når jeg skal begynne å lese en bok som på forhånd har interessert meg. Jeg leser forsiden, baksiden, tittelbladet og nesten alt annet som står på og i boka før den begynner ordentlig, ting som forfatter, oversetter (hvis den er oversatt), år den ble utgitt, forord og liknende ekstra-informasjon og så videre FØR jeg begynner på selve historien. Og jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men jeg tror det har med at jeg liker å virkelig nyte bøker fullt ut for tida. I stedet for å lese ut en bok på to, tre dager så leser jeg bøker saktere, lar dem vare en stund, fortærer dem bit for bit. Jeg synes egentlig at det er en ganske grei metode, jeg. Ellers så er SYTYCD 3 like kult som alltid og jeg synes alle burde se på det. Det eneste som er litt synd er at jeg har lest hvem som vinner ved et uhell, men det går bra for den som vinner for lov til å vinne av meg. Det er ikke alle som for lov til det, nemlig. Jeg har ikke noe annet å melde og jeg har ingen spor etter høyverdig intellekt i form av dikt eller liknende i dag heller. Jeg har litt problemer med kreativiteten, den har tatt seg høstferie og jeg har ingen mulighet til å få høstferie (noe som er greit, selv om det er litt teit). 
Ja ja... Jeg har ikke noe mer å melde, men skal oppdatere snart igjen. Ha en fin dag, alle lesere!

Det er "Talk like a pirat"-day i dag, noe jeg er fullt klar over. Like fullt har jeg pratet som meg selv i dag, når jeg altså har pratet for jeg har ikke vært ekstremt bablete i dag, er mer i et rolig og ettertenksomt humør, med innspill av kreativitet. Det var nemlig fullt nødvendig å være kreativ i dag siden det er bursdagen til moren min og da er det bursdagsgave som må påfinnes. Jeg endte opp med å gi henne et tv-blad, et sudoku-blad, dvd-en "Den brysomme mannen" (som jeg selv har veldig lyst til å se) og et elefantkort som jeg ubeskjedent nok vil kalle "kjempekult". (Jeg lagde det selv. det kortet og det er også med på å gjøre det kult.) Hun likte i hvert fall gaven og det er jo fint :) Ellers fortsetter SYTYCD-dommerne med sin ubønnhørlige utsending av de kuleste mannlige danserene og Idol-dommerne fortsetter å gjøre de merkeligste valg angående hvem de sender videre. Jeg gidder ikke å irritere meg veldig, men det er jo litt teit. Ja ja. Heroes sluttet forresten alt for brått i går, det var sånn frustrerende "Story Continues" slutt som pirrer nysgjerrigheten til det ekstreme. Det var som den grøsserne boka jeg kjøpte i London for seks år siden som tilfeldigvis var en av de få grøsserne bøkene som hadde en bok 1 og en bok 2. Jeg hadde selvsagt bare bok 1 og det gikk faktisk en stund før jeg leste bok 2. Hm... Jeg har dilla på ord har jeg funnet ut og jeg har samlet sammen ord i noen timer i stad for en spesiell sammenheng som jeg ikke skal nevne nå. Denne 'ikke-nevninga' vil følgelig forhåpentligvis skape nysgjerrighet hos mine kjære lesere, hvis det er noen av dem. Jeg har ikke så veldig mye tro på at noen leser dette utenom meg, nemlig. Men så skriver jeg her bare for min egen skyld, så det spiller egentlig ingen rolle :O) Siden jeg har nevnt min forkjærlighet for ord i dette notatet lar jeg det følge med et ord og en leksikondefinisjon for dette ordet; som faktisk er dagens ord etter min mening:

Interlude : interlude Music played between sections of a musical or dramatic work.

Dette ordet passer for dagen fordi en onsdag egentlig er et slags mellomspill, den er midt i mellom tirsdag og torsdag som på hver sin måte har noe eget ved sitt vesen, tirsdag tv-messig sett og torsdag aktivitetsmessig. Onsdag er den fredlige oseanen i mellom alt, hverdagens Interlude. Håper det der hadde noe mening.

Det skal skje en forandring i bloggen min. Det vil ikke nødvendigvis følge med dikt i hver oppdatering, det kommer bare når jeg nettopp har skrevet noe fabelaktig eller er i poetisk humør og jeg er ikke nødvendigvis ultra-poetisk 24/7. Og jeg mistenker i tillegg at poesi skremmer vekk folk fra denne bloggen, men det er bare fordi jeg ikke har fått noen kommentarer her enda. Jeg har forresten skrevet fem(!) sider av et nytt prosjekt nå og jeg krysser fingrene for at den samme produktiviteten vil holde seg på banen videre on the way. Ellers så ser jeg i teorien på tv nå. Men bemerk at det er i teorien, det er ikke i realiteten og Senkveld så rett og slett ikke interessant nok ut i dag. Vi har plutselig fått NRK 3 nå og dermed kan jeg se på Heroes på mandager i stedet for tirsdager hvis jeg vil. Ja, jeg liker den serien og jeg har bare sett tre episoder så vær så snill og ikke spoil meg... Ellers digger jeg fortsatt Idol og So you think you can dance 3 (som jeg har tenkt å kalle SYTYCD 3 som regel) og jeg har allerede fått flere troa på flere der. Hok, Pasha, Sara og Sabra heter de fire mest interessante deltagerne og de kan gjerne komme veldig langt. I Idol har jeg ikke fått noen favoritter enda, men det er fortsatt bare audition-episoder så jeg syns ikke det er så rart. Isabella Lerøy som de visste under første episoden var dog veldig flink og det kan godt tenkes at hun kommer blant topp ti i år. 

Men vi skifter tema nå. Bøker, bøker, bøker. Jeg elsker bøker og i går fikk jeg tak i to nye bøker. Den ene heter "This is all. The Pillow book of Cordelia Kenn" og ser veldig interessant og spesiell ut og er i tillegg på mektige 800 sider. En kan også bli litt nysgjerrig når man leser på nettet at forfatteren av denne boka er en mann i femtiårene (Aidan Chambers) og hovedpersonen i boka er en gravid nitten år gammel jente. Kan en godt voksen mann skape en overbevisende karakter som er så fjernt fra hans verden? Kan en 800 sider lang bok holde på spenningen hele veien uten at det er et eventyrlig oppkomme av kreativitet som eksempelvis Harry Potter? Jeg er meget nysgjerrig på denne boka. 
Den andre boka heter "Special Topics in Calamnity Physics" og selve tittelen alene er jo en bok i seg selv. Denne er skrevet av Marisha Pessl og handler om Blue Van Meer og mye mer (det ble nesten et slags rim, det der). Jeg vet ikke så mye om denne boka utenom at den er på 500 sider og visstnok er en snakkis, altså en bok som mange snakker om. Selv er jeg interessert og det er godt å vite at jeg har mange sider å se frem til :) Nå leser jeg på en annen bok dog. "Små skritt" av Louis Sachar som er en frittstående oppfølger til "Hull". "Hull" likte jeg ganske godt, den hadde en fascinerende historie, var lettlest og den var original på sin egen måte. Dessuten heter hovedpersonen der Stanley Yelnats og det er ett automatisk pluss i boka. Jeg skal ikke forklare hvorfor men det har med hva det blir baklengs å gjøre. (Jeg forklarte det likevel nå da, indirekte.) "Små skritt" er søt og sjarmerende, men ikke like bra som "Hull".  Dessuten misliker jeg strofene som skal være fra sangene til Kaira og mange ganger er nevnt i boka fordi de ser så utrolig teite ut. De ser sikkert bedre ut i den engelske versjonen, men det er uansett ikke stor poesi. Likevel har boka sympatiske karakterer og er vel verdt å lese hvis man vil lese noe lett og greit. Jeg bør prate mer om bøker her, siden jeg tross alt er en bokorm! 


Jeg har det ellers fint på alle måter og er fornøyd med hvor flink jeg er til å oppdatere denne bloggen. Livejournal er egentlig ganske kult. men nå skal jeg avslutte dette notatet med et spørsmål til mulige lesere. Hvilke tv-programmer følger du med på denne høsten og hvorfor? Lesere trenger ikke å svare, men det er noe det er interessant og tenke over egentlig...

Det er tirsdag, Tyrs dag, 10rsdag, kjenn på ordet, smak på det, spis det som lunsj. Nå er det tirsdag og jeg er likke-lakke-lykkelig og kjenner litt på at verden egentlig er ganske flott til tross for lekser og forkjølelser og andre rare dyr av liknende slag. Jeg er ferdig med skolen for i dag og sånn sett blir det nesten litt bakvendt at jeg sitter her, på skolen, skrivende i bloggen. Men sånn er det og det er kose-på-behagelig og karolinsk finurlig og slike rare fraser som jeg for så vidt liker alt for godt. Og jeg skriver og linjene er ulogiske, merkfundigheter og spissformuleringer overalt og jeg tenker at jeg liker ordet formulering. Ellers har jeg brukt gårsdagen på å lete etter NRK 3 som jeg ikke har og jeg har vært bekymret over det siden jeg har lyst til å se på Heroes (jeg har sett en episode av det og den synes jeg var kjempekul, jeg har nemlig god tv-smak, jeg). Men nå har jeg funnet ut at Heroes også sendes på NRK 1 seint på kveldinga på tirsdager (Tyrs dag som nevnt, var litt Norrøn i dag) og jeg har dermed mulighet til å se det uten NRK 3. YEAH!!! Ellers er det SYTYCD 3 i dag, So you think you can dance, og det skal jeg hvert fall se på for det er underholdende og interessant og jeg er litt hekta. Jeg heier på Ricky Palomino tror jeg, men det kan lett endre seg, det er mange andre flinke der og. Ellers har det ikke skjedd noe spennende og jeg har ikke noe annet av viktighet å fortelle. 

Jeg har med dikt i dag også og dette handler om ord, rare ord, meget rare ord. Det er et tema en kan skrive de merkeligste dikt om.

Why I like weird words
-

The world is so very much just the same,

I seem to go back the way I came,

it's regular, safe and it's therefore I'll try

to use made up words like binklydie
-

I like anagrams, granama, amgaran,

instead of plutonium I'll say plutan,

chocoholic-fanatic, crossword-republic,

I even love words like clack and click
-

Outside my window a dandelion-sun,

something so magical has now begun,

my collection of words is the purest delight,

every Zip-a-dee-doo, every bubble Von bright
-

I like the name Otto, it's the same every way,

like racecar and Anna, it brightens the day,

the word dinklespot, sparkledot, digaloo,

in Nintendo a ghost can be called simply Boo
-

Many words has a meaning, but exceptions are made

for words like for example koncordionalilade,

and that word in Mary Poppins, Supercalli and much more,

there are so much magic hidden, so much to explore
-

So as you see, I like weird words, in general it's cool,

so have a happy wordy day and papliconklidool

 

Jeg så Amelie igjen i dag og den var like magisk som alltid, den er litt merkelig den filmen, men på en god måte. På Luna Lovegood-måten :) Ellers har dette vært en dag av det alminnelige slaget, men samtidig noe helt utenom det vanlige. En dag med stor andel bibliotekstid blir magisk uansett om den vil eller ei, man kjenner virkelig at man lever mellom hyllene. Jeg har levert litt bøker og jeg har lånt noen bøker (9 for å være nøyaktig og ingen av dem er lest eller lånt før av meg). Bøker er virkelig noe av det flotteste som finnes! 

Jeg har hatt en veldig behagelig skoledag, da jeg kom til timen fikk jeg vite at jeg ikke trengte å ta den timen av ulike grunner og da hadde jeg ekstra fritid, noe jeg tolket som lesing- og bibliotekstid. Livet er ganske kult av og til. 

Jeg har lite annet å melde, men jeg har et nytt dikt i dag, det omhandler bibliotek passende nok og beskriver hvorfor de er såpass magiske som de er. Personlig er jeg litt mindre fornøyd med dette diktet enn noen av de andre, men dette er greit nok det og, tenker jeg. Ha en fin dag alle lesere!
***
Why I think libraries are magical

Entering paradise, one afternoon,

something so hidden is clear to me soon

This palace, this castle, alive and unreal,

part of the moment, part of the feel
-

Shelf after shelf, filled all the way,

wishing to live there, wanting to stay

Unknown stories, tales untold,

feeling so young and yet so old
-

A magic, it tingles, twinkling eyes,

the magic still give me quite the surprise

I'm part of the magic, the reader, the star,

reading is fair in both love and war
-

And then we have movies and even more,

it's so many wonders I can't ignore

But the most perfect thing is the pages to turn,

to be captured by magic, to live and to learn
-

The library's magical, honest and true,

a place filled with spells coming out of the blue

Like the stars in the night and the silvery moon,

it's just like a paradise, one afternoon
                                                          *

I dag er et annet dyr, med egne skritt og en annen logikk ved det hele. Jeg vier alltid lørdager til latskap for latskapen er ingen fiende, men en god venn. I morgen skal jeg rydde, noe jeg ikke ser frem til. I dag skal jeg fortrylles av filmens magi, straks skal jeg bli tv-titter deluxe. Ellers er jeg svært fornøyd med at jeg oppdaterer så ofte, det er stadig noe nytt å lese. Go me! Jeg har ikke noe annet av interesse og nevne, men jeg kommer like sterkt tilbake. Karolinsk hilsen fra meg, alle mulige lesere.

Også i dag har jeg forresten et dikt og det handler i dag om hvorfor jeg elsker året og det kan dere få lese nå. Jeg skal prøve å la det følge et dikt med i notatet så ofte som mulig nemlig. Håper dette diktet blir godt likt :)
*
Why I love the year

Autumn itself is a great cliche,

sunshine reflected in puddles of rain

Sometimes I feel so alive, so real,

autumns magic leaves a stain
-

Winter ain't something often preferred,

I stay inside with a cup of tea

There's a strange kind of magic there after all,

a beauty in snow falling wild and free
-

Spring is morning, a brand new song,

something is hidden and will be found

Taste of tomorrow, a quiet dream,

a flower growing has no sound
-

Summer's beauty, hidden no more,

vacation brings freedom, that wondrous thing

Like a rhytm, a youthful dance,

there is summer in a story, a song I sing
-

A year brings tales we soon might know,

new visions of life in a special way

A bag full of moments, so much to see,

we capture the moments day by day
***

Jeg har hatt en fin dag i dag, med solskinn både ute og inni meg, alt er finfint nå også! Skoledagen var nok en gang kort og behagelig og jeg gikk en tur innom jobben til faren min og jeg tittet litt i butikker etter at skoledagen sluttet, liksom for å ha noe å gjøre. Jeg spiste også en hvitløksbaguett på Peppes Pizza restauranten nærmest faren mins jobb og der fikk jeg muligheten til å spise denne baguetten utendørs i solskinnet, med et glass vann ved siden av meg og en benyttet mulighet til å lese dagens Dagbladet gratis mens jeg spiste og drakk. Det var herlig :) Ellers har jeg skrevet et nytt dikt og det er om krim og hvorfor jeg ikke leser mye krim i det hele tatt. Det appelerer ikke helt til den naive delen av meg og jeg vil helst ignorere verdens skyggesider og fokusere på det positive. Her er diktet:

Why I don't read crime

A criminal scene at eight past two,

policemens not knowing, just what to do,

the world is ablaze with this recent affair

and needs to discower who the murderer were

I do know the story, that horrible tale,

a murder, a victim, the plot isn't stale

And the world's full of danger, as one surely can see,

I prefer being naive, so no crime for me

*

An agent or two seeks to find out the answer,

who killed that young child or that talented dancer,

who had alibis and who lacked it as well,

it's just a puzzle, that's easy to tell

I do understand it, the way things might turn,

the terrible crime and the lessons to learn

But I'm not realistic, I never will be

and so I deduce it; No crime for me 

*

This knowledge I'll carry, it will pass the time,

it might be explaining why I won't read crime

***

Ellers har jeg lest videre på de fabelaktige bøkene jeg leser på og jeg har funnet ut hvordan en elefant med vannkopper ser ut. Jeg tegnet det nemlig på paint og tegningen avslutter dette innslaget i dagens karolinske bloggeri.


*

Okay, userpic will come later, I don't get that. Heisann, her er jeg! Sola skinner og alt er bare bra :) Det er sånn det skal være. Jeg håper jeg ikke vil komme til å angre på denne journalen, jeg ble overtalt til det, men ting jeg blir overtalt til pleier jeg også å like. (Eksempel: Facebook) Uansett, jeg tenkte å dele et dikt med dere som jeg skrev på t.banen fordi jeg hadde blitt  inspirert av Stephen Kings "On writing". Der nevner han at han var på en poesigruppe på den tiden han møtte sin elskede og hørte massevis av tragisk poesi som han ikke likte. Jeg bestemte meg da for å skrive tragisk poesi, fryktelig deprimerende greier som Stephen King ikke ville likt, men jeg lot det ende godt og jeg lot optimismen skinne i gjennom, en del fordi jeg ikke greier å være pessimistisk, det går ikke det. Her er det i hvert fall:

Why I don't write tragic poetry


I'm dead to you, you're dead to me
and that's as dead as we can be
It takes no more to see; It's doom
and faith in darkness last and loom

But then a light of hope remains,
it leaves us traces, leaves us stains
And soon enough we no more see
our life as tragic poetry
                                *
I'm not worthy, neither are you, 
There is no worth here, through and through
We should just leave, it's just as well
and take a train straight to hell

But then a smile betrays the look
of being tragic, by the book
The sun is there, rain's left behind
and blues are beaten out of mind
                               *
It's just an act, this sorry tale
I am just happy, the smile sets sail
I won't be sorry, joy is better,
my mind is sunny in lousy weather

                                                                             ***
Selv tragisk poesi må ende godt for meg og derfor så skriver jeg positive ting like så godt. Det passer bedre til personligheten min. Senere vil det komme flere dikt her om hva jeg ikke skriver og andre temaer, dette er min lekegrind for poesiens vingespenn!